Utgangspunktet for utformingen er en rigid regulering som krever saltakshus med møneretning langs med kotene, et svært bratt terreng, en inneklemt tomt med veier og naboer på 3 sider og et fantastisk rundskue fra syd til nordvest. Siden den ene halvdelen av oppdragsgiveren er mexicansk og ønsket seg et mexicanskinspirert hus har vi forsøkt å tilegne oss det urmexicanske, mayaindianernes higen etter byggverk som rager over trekronene i jungelen for å få oversikt. Samtidig har det vært viktig at huset skulle tilpasse seg stedets karakter og det nordiske lys og klima med lange sommerkvelder og kalde vintre. Som mange andre steder i landet er nabobebyggelsen en broket palett av alskens husformer og uttrykk, og lite å forholde seg til – med unntak av saltaket.

Mayanes byggverk der man må klatre til topps gjenspeiles i husets konseptuelle trekk. Man skal slite seg fra garasjeplan til 3. etasje, først da opplever man gleden av å nå til topps og kunne se hele Osloregionen og fornemme solens gang på himmelhvelvingen gjennom hele døgnet.

Denne toppetasjen er fullstendig åpen, man fornemmer å være på en stor terrasse. Dette temaet er forsterket ved at hele rommet åpnes med foldedører mot den store terrassen i vest, som en direkte forlengelse av interiøret med det karakteristiske saltaket som en metaforisk transformasjon av de store trekronene i regnskogen. Klatringen til terrassen er derfor et viktig tema. Trappeløpet snirkler seg rundt den frittstående betongskiven som de massive eiketrinnene er spent inn i. Trappesjakten er omsluttet av betongvegger på tre sider, og først når man har kommet til topps åpner sjakten seg og det store interiøret og landskapsrommet åpner seg.

Huskroppen består av to hovedelementer, pusset leca som danner selve bastionen og en skjermende vegg mot nord. Denne veggen henger sammen med saltaket i materialbruk, lerk som etter hvert får en grå patina. Den nordiske tilnærmingen er tolket som anorakkhetta man trer over hodet for å beskytte seg for kulde og vind, mens den åpner seg mot sol og sikt. Ved de høye, slanke tresøylene, furustammene på vestsiden av veggen synliggjøres den poetiske og konstruktive tolkningen av at den nordiske trehuden legges som et beskyttende lag mot det røffe klimaet utenpå den varme mexicanske bastionen i jordfargen oker.

Nominert til Oslo bys Arkitekturpris 2013

Foto: Jonas Aarre Sommarset

Foto - Jonas Aarre Sommarset

Foto: Jonas Aarre Sommarset

Foto: Jonas Aarre Sommarset

Foto: Jonas Aarre Sommarset

Foto: Stein Halvorsen

Foto: Stein Halvorsen