Hovedtyngden av tilrettelagte funksjoner ligger innenfor sirkelslaget, siidaen. Det er spesielt lagt vekt på å aktivisere alle sider av bygget ved at innganger for de ulike trinnene er fordelt på flere sider. Alle trinn får uteområde med oppholdssoner direkte tilknyttet sin inngang.
Adkomsttorget fungerer som en forlengelse av hjertet i skolebygget. Hjertet, torget i bygget strekkes ut i skoleområdet og speiler aktivitetene på innsiden av bygget. Dette utstrakte torget vil også fungere som læringsarena for duodj som har sine lokaler i direkte tilknytning til plassen. Her vil man gjenspeile og vise frem elevenes arbeid på skolen.
Torget er en flerfunksjonell plass som fungerer både som undervisningsarena, oppholdsplass i friminuttene, og festplass for spesielle anledninger. I forlengelsen av adkomsttorget strekker en akse seg mot veien, og danner en tydelig hovedadkomst til skolen. I aksen ligger også en skøyte og sykkelbane integrert i et grøntareal. På vinteren blir sykkelbanen gjort om til skøytebane innrammet av terrengformer og sitteamfi.
Utformingen av skolegården og landskapet tilstreber å skape de lune oppholdssonene i det store landskapet på vidda. Den utemmede bjørkeskogen danner lerretet for uteområdet. I bjørkeskogen skal barna på oppdagelsesferd, finne sitt hemmelige sted, eller søke ro og ettertanke. Blant nyplantede kratt, lyng, gjeiterams og bjørketrær på sletta skaper vi definerte rom i landskapet. Disse rommene skiller seg ut som lysninger med spesifikke program. Her er det aktive og rolige soner. Ballbaner for volleyball og fotball, eller lekeskulpturer og gapahuk.
Tilknytningen til samisk kultur understrekes ytterlige av det kompakte bygningsvolumet der ytterflater reduseres til et minimum. I dette ekstreme klimaet har bygningstypologiene som lavvoer og gammer gjennom historien vist kompakte volumer hvor nøysomheten når det gjelder å ta vare på varmen har gitt arkitekturen karakter. Anleggets tilknytning til samisk kultur gis utrykk i både figurative og metafysiske sammenhenger.
Skolens hjerte eksponeres i eksteriøret der det strekker seg opp i et rødmalt, lavvolignende volum midt i bygningen, mens duodjii avdeling knytter uterom og hjerte sammen.
Ytterkledningens røffhet; Stående sølvgrå bord i kortreist malmfuru formidler en robusthet vi kjenner fra mange samiske bygninger gjennom historien. Den grånede, røffe kledningen står i klar kontrast til det mer finstemte rødbeisede hjertet, en rødfarge som også knytter skolen til mange av de andre offentlige bygningene i Kautokeino – som kirke og rådhus. Dette eruptive formelementet eksponeres tydelig og gir skolen en karakter av landemerke i dette bølgende landskapet. Skolen er i seg selv et viktig planelement i bygda. Siden bygningen også skal være kulturhus er det enda viktigere at det fremstår som et signalbygg som vinker folk inn.
Svømmehallen tenkes i sin helhet utført i massivtre i vegger og tak. Den varme gløden i treverket står i sterk kontrast til den bitende kulda over elva på utsiden av det store glassfeltet. Parallellen til det å være i lavvoen er klar samtidig som det magiske oppfatningen av naken kropp, varmt vann og bitende kulde er noe av fortellingen om det å være nettopp på dette stedet. Det skrånede taket der glasset er på det laveste punktet forsterker perspektivet mellom eksteriør og interiør. Også fra svømmehallens / idrettshallens foaje vil dette fornemmes. Tilskuerområde i 2 etasje mellom svømmehall og idrettshall er utformet som et amfi mot svømmehallen som gjør det mulig å se de svømmende i hele bassengets lengde. Tilskuerområde er et tilleggsareal i forhold til konkurranseprogrammet, vi ser at dette gir bygningen et enda større brukspotensiale ved for eksempel arrangerte konkurranser i svømme- og idrettshall. Tilskuerområdet vil også få en ekstra god adkomst ved bruk av teleskoptribune i idrettshall.
