Tomtens topografi, eksiterende vegetasjon og orientering er et takknemlig utgangspunkt for å utforme et skolebygg. Som også konkurranseprogrammets volumstudier viser og reguleringsplanen legger til grunn, vil skolebygget passe godt inn på tomtens nordligste ende. Det terrasserte terrenget fornemmes som en serie med amfier vendt mot solen, mot varmen. Skolebyggets geometriske fotavtrykk der trinnarealene danner vinger til skolens hjerte, omfavner og beskytter dette landskapsrommet.
Skolens hjerte med sitt innvendige amfi og store glassparti mot uterommet oppleves som galleriet til den storslagne scenen der elevene utfolder seg på de ulike terrassene, der de store trærne danner bakteppet og sørger for at også uterommet virker intimt – at uterommet er en forlengelse av interiøret. De intime, oversiktlige rommene, ute som inne, sørger for at barnas trygghetsfølelse tas på alvor.
Det enkle plangrepet der de to fløyene springer ut som et vingepar fra fuglens hjerte, gjør at den indre organiseringen av funksjoner gis en optimal nærhet til hverandre samtidig som den intuitive stifinning og orientering er et viktig element for trygghetsfølelse. Skolens to vinger favner om skolegården der alle innganger til trinnarealene finnes, skolegården blir barnas felles møteplass, som en foaje der alle inkluderes, der alle møtes før man finner sin inngang og plass. De skråstilte veggene sørger for at foajeen også fornemmes som en forlengelse av landskapsrommet der vegetasjonen danner rommets vegger.
Vertikale spiler gir vegetasjonen fotfeste, samtidig gir spilene i seg selv uterommets vegger en dimensjon av dybde der veggene er lag på lag med stammer, stengler og grener som lener seg på hverandre. Om vinteren legger snø og is seg på veggen og gir et grafisk bilde som gjenspeiler naturens vinterdrakt. Veggen vil i seg selv kunne være en spire til interessen for naturmangfoldet og kulturlandskapet der dette trekkes inn i skolens hjerterot. Skoleanleggets utforming og nærheten til det rike naturmiljøet vil være en kilde for elevenes videre engasjement for klima og miljø.
Konseptets vektlegging av trygghet, inspirerende og intime uterom gjenspeiles i skolens interiører. Skolens hjerte med sitt landskapsliknende utforming med amfiet som kollen og glasstaket som himmelen, vil hjertet framstå som Hånes sin nye storstue hvor man møtes både på dagtid og kveldstid, til skolens hverdagslige rytme og festlige anledninger på høytidsdager. Som torget i byen er hjertet stedet hvor alle møtes, de sentrale funksjonene omkranser torget, her føler man seg inkludert i inspirerende omgivelser uansett tid på døgnet, bydelshuset har fått sin naturlige plassering på torget.
På dagtid vil hjertet være det naturlige møtestedet for elvene uavhengig av alderstrinn, mens de felles trinnarealene vil være møtestedet for jevnaldrende elever. Også disse felles møteplassene har sin spesielle signatur i både interiør og eksteriør, de store glasspartiene i fasaden gir samhandlingsrommene ekstra mye dagslys samtidig som fellesrommet for de ulike trinnarealene er gjenkjennbare fra utsiden. Blant de 600 individene er hvert lite barn dimensjonerende i forhold til trygghet og inspirasjon for læringsprosessen. Skolens arkitektur, romforløp, enten det er fellesarealer eller dedikerte soner for det enkelte trinn, betraktes som læringsarealer. Gangarealer er utformet som gater med flankerende, små torg, sittegrupper og amfier for møter og læring i inspirerende omgivelser.
Skolebygget tenkes utført i trekonstruksjoner ifht CO 2 fotavtrykk, gjerne massivtre, hvor trematerialet i stor grad er eksponert i interiørene for å utnytte alle treets fysiske egenskaper som å sikre god luftkvalitet, redusere smittefare, produsere strålevarme for å redusere driftskostnader, ikke minst er valget av trematerialer viktig ifht de sanselige opplevelser som taktile, varme overflater, akustiske egenskaper som god romklang.
Også i eksteriør tenkes prosjektet i tre slik at det framstår som et bygg som hører til materialpaletten i området. Skolen er Hånes sin nye Storstue.
