Både videregående skole og svømme-/stupeanlegg er i sitt vesen lekende aktiviteter for først og fremst yngre mennesker. Dette bringer assosiasjoner til et uttrykk, en karakter forskjellig fra andre mer monumentale bygg i byveven. Karakteren av landemerke, et viktig anlegg er ivaretatt både i utformingen og materialbruken. Selv om integrering og sambruk er sterkt fokusert i prosjektet er det lagt stor vekt på at anlegget skal framstå som et vakkert karakteristisk hus hvor funksjonene identifiseres i det arkitektoniske uttrykket.
Topografien og kystlinjen har gitt gatenettet i byen. Skolen knytter seg til denne byveven – og tar opp i seg den intimitet og variasjon som ligger i Bergenskarakteren. Bevegelsen gjennom byen skjer hele tiden med fjellene og fjorden som referanse. Denne karakteren er videreført inn i skolen. Torg og plasser, smyg og allmenninger er skolens fellesarenaer – utadvendte slik Bergen er i hele sitt vesen.
Atkomsten til skolen skjer via den slake rampen fra gatenettet i vest – eventuelt fra gangvegen langs vannet i øst. Brukerne ledes direkte inn – midt på skoletorget på kote +5. Overblikket herfra favner hele anlegget – badets ulike aktiviteter og tribuner, kantinen med terrassene mot Store Lungegårdsvann, auditorier og biblioteket – amfitrappene til basearealene og administrasjonen, sonen for elevtjenester – alle funksjoner med fjellene og bylandskapet som bakgrunn. Hovedplanets terrasseringer ned mot gateplan (som kan nåes av alle) – spiller på en av Bergens flotte hovedkvaliteter – amfiopplevelsen – det at man deltar i fellesskapet i det store ”byteater”. Hovedplanets høyde bidrar også til at vannflaten blir synlig dypt inne i bygget, - og lysrefleksene fra Store Lungegårdsvann kastes inn på takflatenes underside.
Anlegget er sterkt eksponert fra øst, syd og vest. Fra nord eller sentrum blir anlegget skjult bak nyere bygninger. Det er derfor et viktig grep at utformingen av fondbygget ved viadukten signaliserer anlegget. Svømme-/idrettsanleggets linjeføring og karakter formidles videre i dette høyreiste tårnlignende huset. Bygningen framstår som et skar, en byport ifht den kryssende viadukten. Det skarpe, skråstilte hjørnet strekker seg mot sentrum og knytter anlegget til byveven.
