Hovedanlegget for svømming og stuping er tenkt utformet som et stort landskapsrom. Vannflaten har i sum dimensjoner som krever et formidabelt rom. 1 500 tilskuere, utøvere, funksjonærer osv krever likeledes store arealer under mesterskap. Anlegget skal først og fremst være et fullverdig anlegg for svømme- og stupidrett. Her skal det kunne arrangeres EM. Hverdagsbrukere skal også kunne bruke anlegget for helse/trim, svømmeopplæring, skolebruk, terapi, annen idrettsaktivitet, bevegelse, lek og sosiale funksjoner.
Prosjektet tar høyde for at mesterskapene skal bli en stor opplevelse, at svømme-/stupesporten feires. Når teleskoptribunen er i bruk former publikumsområdet et stort amfi, mens vannspeilet, utøvernes rom, overdekkes av en scenelignende konstruksjon. Dette ”greske” teatret hvor landskapsrommet former arenaen, åpnes mot byen i store glassflater og avsluttes i et vakkert byrom eller plassdannelse mot Inndalsveien. Vannelementet gjentas på plassen i form av et vannspeil med brusende vann som dominerer trafikkbildet/støyen. De spektakulære stupetårnene framstår som høyreiste skulpturer på plassen og danner samtidig filteret mellom interiør og eksteriør.
Bygningens formspråk underbygger de to landskapsrommene den overdekker. Atletenes hurtighet og smidighet uttrykkes av den myke, spenstige konstruksjonen, mens tilskuernes rom overdekkes av en lett, svevende takflate der kontrasten to ”topografien” beskriver dramatikken. Takflaten strekkes ut i en spiss mot plassen og henter byen inn i anlegget. Det kone langstrakte arealet rommer kafeteria/vestibyle og framstår som en forlengelse av byens rom og funksjoner. Synergieffekten mellom svømmehallens aktiviteter og byens aktiviteter er et stort byplanmessig element, spesielt vil dette være aktuelt når bybanens stoppested etableres.
Det langstrakte vestibyle/kafeteria-området er også karakterisert som et landskapsrom. Den skråstilte veggen assosieres med Bergens karakteristiske landskapsrom hvor fjellsider og daler former distinkte landskapsinteriører. Veggen tenkes utført i lys betong, mens grønne klatreplanter bringer parken inn. Huler i veggen gir plass for billett/vakt, kjøkken etc. Til daglig vil hele romsekvensen kunne brukes av studenter og andre besøkende. Ved spesielle anledninger kan kafeteriaen tenkes utleid. Uansett vil dens lokalisering og utforming være økonomisk fordelaktig for anlegget. Anleggets andre hovedinngang mot parken signaliserer anleggets integrering med den nye høyskolen – høyskolens bruk av både svømmeanlegg, gymsaler og møterom vil daglig være betydelige.
Anleggets klare arkitektoniske utforming er også forsøkt opprettholdt i anleggets logistikk. Den store publikumskapasiteten setter ekstra krav til klarhet, enkelhet og romutforming. Alle besøkende ankommer via vestibylearealet, utøvere passerer vaktrom og ser bassenget gjennom ”hovedgata”. Alle garderobefunksjoner er lokalisert i forhold til hovedgaten. Etter å ha iført seg joggesko tar man trapp/heis til gymsalen, styrkerom etc. i 2. etasje. Skal man til svømmeanlegg tvinges man via dusjarealer før man igjen kommer ut i hovedgatens våtsone.
Heis/trapp fører videre to stort møterom i 3. etasje. Dette tenkes benyttet av funksjonærer, men kan også brukes til eksterne møter/sammenkomster. Sambruken muliggjør ekstra inntekter og større aktivitet i hele anlegget. Møterommet er supplert med egen foajé/toalett, ved sin lokalisering på toppen av ”fjellet” har man flott utsikt. Kontakten mellom svømmeanlegg og vestibylen knyttes også ved serveringsområdet. Kjøkkenet betjener både tørr og våt sone.
Publikum ankommer i hovedsak fra byen og høyskolens parkeringsarealer. Vestibyleområdet er utformet som et langstrakt rom som kan absorbere mange mennesker samtidig. Rommet avsluttes i en langstrakt trapp/rampe langs ”fjellsiden”. Bevegelsesmønsterets rytme speiles i at man fra dalen beveger seg langsomt opp i landskapet og hele svømmearenaen åpenbarer seg. Ved pauser og stevneslutt beveger man seg samme vei, i tillegg finnes en mindre trapp og heis i motsatt ende av amfiet.
Ved store mesterskap benyttes teleskoptribunen, hele eller deler av denne trekkes ut i gymsalene. Klimaskillet - glasset – mellom våtsone og gymsalene trekkes opp. Publikum som sitter høyt vil likevel sitte i behagelig luft. Sambruken av gymsaler og tribuneplasser er fordelaktig ifht arealøkonomi og tekniske problemer i fuktig miljø. Ekstra teleskopseksjoner lagres i kjeller og settes opp i de resterende trekantsoner på begge sider av gymsalene. Til daglig brukes disse soner til stupetrening, nedsenket trampoline, respektive skumplastbasseng.
I fht teknikk og i fht teatertanken tenkes relativt lite glass i svømmeanlegget. Den lave vindusspalten langs nordveggen gir mulighet for utsyn i svømmeposisjon og den vil i framtiden forhindre innsyn fra bybanen. I tillegg vil publikum se utøverne uten motlys. Hele svømmehallens interiør tenkes i en varm trekledning som kan tilpasses ønsket akustikk. Dagslyset og sollyset som strømmer inn langs lysespalten mellom de to takflatene modelleres av treverket og flommer inn som et varmt indirekte lys i hallen. Mot vest tenkes et persienne/gardinsystem for å forhindre reflekser/motlys ved store stupekonkurranser.
Svømmehallens terapidel er fysisk atskilt med glass. Rommet åpnes mot parken slik at interiør og eksteriør integreres – kanskje man også kan åpne direkte ut. Utvendig tenkes svømmehallen kledd med irrgrønt kopper slik at anlegget gis en parkmessig karakter der det møet den gamle jernbanetraseen og framtidig bybane – foreløpig opparbeidet til park. Først og fremst er kopper et velegnet robust materiale i dette klimaet, noe man ser ved de many koppertakene rundt om i byen.
