Opplevelsen av Tønsbergs Tinghus starter allerede med ankomsten: Fra jernbanestasjonen vandrer man gjennom parken, under de store trekronene og inn i den generøse hovedinngangen til rettsbygningen. Himmellyset gjennom bladverket i parken gjenspeiles i det voluminøse interiøret, der lyset trekkes gjennom interiørets bladverk, spilene.
Et Tinghus skal, etter vår mening, uttrykke verdighet, stramhet og autoritet, samtidig som det skal være inviterende og varmt i møte med aktører og publikum og tilby ro i en vanskelig livssituasjon. Et Tinghus skal i sitt uttrykk, i sin gestaltning, gjenspeile sin viktigste funksjon, rettssalene. Tinghusets vesen er rettssalene. Dette er arenaen der vår dømmende myndighet møter publikum, rettssalene er også den viktigste arbeidsplassen for dommerne. Nettopp rettssalene er derfor fundamentet for forslagets utforming, der de står frem som ranke, avtrappende volumer med store hjørnevinduer ut i parklandskapet. Dette grepet er også valgt for å muliggjøre at flest mulig rom i soneskillet får tilgang på dagslys. Indre sones tilkomst til soneskillet skjer i vertikalaksen, med trapp- og heisrom flettet inn i mellom rettssalene. I tredje etasje og kjeller bindes disse sammen i horisontalplanet. Det er et økende krav til sikkerhet i våre rettsbygnigner. Et ufravikelig krav til sikkerhet for dommerne er derfor at alle rettssaler har direkte adkomst fra indre sone.
Hovedgrepet innebærer også at ytre sone legges i kjernen, som en hule, et intimt samlende rom. Dette fellesområdet fornemmes som en glenne i skogen, som en forlengelse av vandringen gjennom parken og setter stemningen før man trer inn i de mer alvorstunge rettssalene.
Tønsberg Tinghus får en flott beliggenhet og et eksteriørmessig særpreg som vil få huset til å fremstå som et av de viktigste planelementene i byen, der ligger tilbaketrukket i den flotte parken og åpner seg gjennom høyreiste glasspartier mot parken og byen. Foyerområdene, ytre sone, i både første og andre etasje knyttes sammen med parken og byen. Fornemmelsen av å være i glennen tar du med deg gjennom hele vandringen i interiøret. Mens glennen beskriver hovedveien til salene, finnes intime rasteplasser langs veien hvor du sitter avsondret tett på salen du skal til, som å sitte under trekronen.
Tønsberg Tinghus bygges i stigende terreng opp fra jernbanestasjonen på nedsiden, som del av et betydelig grønt byrom bestående av Tinghustomten, den tilstøtende parken, alleen langs Stenmalveien og kirkegården sørøst for denne. Dette grønne byrommet har klart definerte vegger i øst, sør og nord. Vi anser det derfor som viktig at Tinghuset fullfører dette grønne rommets avgrensende vegger, samtidig som det leder blikket og oppmerksomheten videre mot Slottsfjell og ned mot byen.
Bygningsvolumet er med bakgrunn i dette samlet i tomtens nordlige hjørne. Det sørlige hjørnet av tomten tilbys byen som en utvidelse av parken og det store grønne byrommet. Det slanke volumet mot jernbanestasjonen sørger for at parken kan strekke seg langt nordover på tomten og mingle med Tinghuset.
Tomten ligger også i randsonen mellom Tønsbergs tette by og dens omkringliggende småhusbebyggelse. I en slik sone kreves det derfor en skalamessig varsomhet, i foreliggende forslag er dette løst med et horisontalt oppbrutt volum, mens bygningens hovedvolum er gitt en gesimshøyde tilpasset Sentralen på motsatt side av jernbanen og boligblokkene på oversiden av Stenmalveien. Hovedgesimsen er godt under reguleringshøyde, for at bygget ikke skal bryte områdets skala.
Publikumsadkomsten er utformet som en hevet forplass adskilt fra gaten med trapper og ramper. Forplassen er henvendt mot både gaten og parken og markerer et naturlig mål for ferden opp gjennom parkens allé, og gir Tinghuset preg av en høytidelighet.
Mot syd og vest er Tinghusets rettssalsfunksjoner samlet, de store rettssalene er uttrykt ved den avtrappede fasaden med store hjørnevinduer mot parken. Parken fungerer som buffer mellom hverdagen og det alvoret som utspiller seg på innsiden og gir rettsprosessene den nødvendige ro og verdighet. Mot vest og nord er Tinghuset gitt en nøktern utforming for å understreke husets ansikt mot parken. Et mindre sprang i den nordøstre fasaden markerer personalinngangen.
Publikumsområdene, ytre sone, skyter inn i bygget fra hovedinngangen som en L-formet slisse, glenne, med soneskillet brettet rundt. I denne glennen ligger trapper som leder publikum opp på plan 2 og ned til den åpne delen av plan U1. Overlysene i taket over slissen sørger for at hele fellesarealet oppleves som svært lyst, glenne i skogen, det gir rommet retning samtidig som det lyse rommet fornemmes som en overgangssone mellom byens trivielle, travle liv og den alvorspregende situasjonen man skal ta del i innenfor rettssalens vegger.
