
Tana tingrett er den første samisk-språklige tingretten i Norge. Den er sammen med rådhuset den viktigste og mest synlige bygningen i området Tana i Nord-Norge.
Husets tilpasning til stedet og dets tilpasning til Samisk byggeskikk er synliggjort først og fremst ved den skråstilte kurvede veggen langs publikumsarealene. Veggen skal gi assosiasjoner til landsdelens nordlys, Tanaelvens bevegelser og joikens toner. Videre er samekulturens karakteristiske bruk av ornamentikk reflektert i de små lysspaltene i veggen, mens samekoftenes belte assosieres i lysstripen langs gulvet i og i lysstripen i overgangen mellom vegg og tak, beltet i samekoftene inneholder hele fortellingen om personens sivile tilknytning.
Den organisk skulpturerte veggen ”snakker” med den funksjonalistiske fasaden på Rådhuset. Begge forteller sin historie og samlet sett setter preg og karakter til Tana sentrum. Veggen vil være godt synlig fra hovedveien og fra innkjøringen fra Tana bru. I mørketiden som jo er lang i disse landsdelene vil det grafiske bildet at spaltene i vegen fortelle om husets tilknytning til samekulturen og huset vil ha en spesiell karakter som forteller noe om dets funksjon for eksempel bokstavene i Norske Lover. Lysspalten langs gulvet og oppe i taket gjør at veggskiven framstår som et svevende teppe og dagslyset som kommer inn gir et indirekte varmt lys fra veggenes innside til publikumsarealene.
Når tinghuset er steng i sommersesongen vil publikumsarealene være godt egnet for utstillinger som for eksempel samisk relatert kunst. Rettssalene er utformet som to bokser med vegger opp til ca. 2,7 meters høyde og glass over.


Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto

Fotograf: Bjarne Riesto
