Omgivelsene rundt det nye rådhuset vil forandre seg i takt med at det åpne landskapet utvikles og urbaniseres. Selv om man fra starten av har en strategi, en detaljplan som definerer de store linjene, er ikke dette en garanti for den endelige utformingen. Vi foreslår derfor en strategi for hvordan rådhusets nærmeste omgivelser skal utformes. Siden rådhuset med stor sannsynlighet vil stå relativt alene de første årene, har vi tatt utgangspunkt i etableringen av en stor rektangulær park. Dette området får en tydelig avgrensning som samsvarer med den nye byplanen, og som fremstår som et teppe av skog på de åpne viddene. Etter hvert som de omkringliggende bygningene reiser seg, vil parken utvikle seg til en bypark.

Fra skogen i nærheten henter man opp store furutrær med tilhørende underskog og mose. Dette plantes på det rektangulære området som er satt av til park. Denne parken, skogen, bidrar til at det skapes lune steder: lysninger, færre snøskavler og mindre vind. Furukronene vil dessuten skape skygge på glassfasaden i rådhusets nedre etasjer. Parken er både et konsept og samtidig et tydelig arkitektonisk grep. Parken står som et grønt element rundt bygningen og sørger for at utbyggingstakt og fremtidige omkringliggande bygningsmasser ikke er avgjørende for opplevelsen av rådhuset. Rommet rundt rådhuset vil uansett defineres av parken. Furutrærne skaper grøntområder året rundt. At plassen som brukes til rådhuset begrenses, åpner for at det skapes en solrik plass vest for bygningen. Plassen, som bader i ettermiddagssol, knytter også rådhuset til en gågate. Rådhusets interiør integreres med plassen i vest, og fellesrommet og restauranten kan brukes sammen med uterommet på solrike dager. Selv om plassen i fremtiden blir utbygd med et museum, galleri eller det nye Sametinget, vil den likevel oppleves som et byrom som tilhører rådhuset.

Som en markant bergkrystall skyter rådhuset opp gjennom teppet av skog. Fasaden i tre males i falu rødfarge. Det sju etasjer høye rådhuset vil fremstå som et landemerke fra første stund, høyere enn all annen bebyggelse i det nye Kiruna. Det vil være et ledende element i videreutviklingen av byen.

Det ubehandlede treet i interiøret har en varm glød. Den vinklede treveggen laseres i en rødfarge i samme nyanse som den røde falufargen og leder vandringen fra parken videre inn gjennom rådhuset. Denne materialpaletten gir interiøret en varmende atmosfære, spesielt på kalde vinterdager. Interiør i tre er fritt for emitterende stoffer og gir dessuten en god akustisk klang. Som en billedhogger som hugger i monolitten og former kunstverket sitt, er interiøret i rådhuset formet av store øksehugg som klyver det kompakte bygningsvolumet i tre. Romskapende vegger og gallerier i fellesrommet gir assosiasjoner til øksehugg. Dette preget er bakgrunnen for utformingen av interiøret. Robuste og raffinerte detaljer gir assosiasjoner til svensk byggetradisjon og samisk tradisjon for bearbeiding av tre til redskaper og konstruksjoner. Rekkverket og lampene i tre fra det nåværende rådhuset vil smelte inn i dette rommet.