Prosjektet «Oase 60°N» skal romme planter og vekster fra alle verdens hjørner i ulike klimatiske soner under store skallkonstruksjoner. Stein Halvorsen Arkitekter vant konkurransen om utstillingsveksthuset i 1998 - Prosjektet har blitt revidert og omprosjektert i flere runder, og er pdd. ikke realisert.

Veksthustomten ligger rett ”utenfor” Botanisk hage og er kjøpt av Oslo kommune for dette formålet. Sammen med det tidligere Munch-museet danner disse ”Midtområdet” i Tøyen kulturpark med avgrensning til Finnmarksgata i øst og Monradsgate i vest. Langs Monradsgate er det i dag gjerde og en trerekke som avgrenser Botanisk hage. Tomten ble valgt for sin umiddelbare nærhet til Botanisk hage og målsettingen om å etablere denne delen som et tyngdepunkt i Tøyen kulturpark som omfatter områdene rundt Munch museet, Tøyenbadet og Botanisk hage.

Utdrag fra konkurranseforslagets beskrivelse: Universitetets åpne vindu mot publikum skal sette sitt preg på veksthuset. Botanisk hage som er en del av Tøyen kulturpark er en liten perle i Oslo som for mange ennå ikke er oppdaget. Veksthuset skal i stor grad fremstå som en glasskulptur i denne flotte parken og være en attraksjon og et landemerke for parken og Botanisk hage, skille seg fra den øvrige bebyggelse. Huset er god eksponert mot alle retninger. Besøkende kan vandre rund på utsiden og drømme seg til fjerne himmelstrøk, i mørke fremstår det som et lysende soria moria slott.

Planter: hele biotoper fra fjerne, varme himmelstrøk hører på ett vis ikke hjemme her 60° nord. Hvordan blir opplevelsen av dette sterkest? For å fordype seg i veksthusets hemmeligheter og eventyr senkes hele planet en etasjehøyde ned, omgivelsene "forsvinner", man er alene i en egen fremmed verden.

Veksthusets sirkulære form beskriver et anlegg som er nært knyttet til solas vandring, geometrien er entydig enkel, men likevel dynamisk ved at huset er splittet opp i sine enkelte landskaper. Tenkepausen du trenger når du beveger deg dra et landskap til en annet uttrykkes i mellomrommene, fysisk går man gjennom tette trebokser. Hele huset anskueliggjøres fra adkomstplassen oppe på platået. Forsenkningen er definert som et stort amfi, som løper gjennom alle de forskjellige landskapene. Botanikernes forelesninger kan finne sted i amfiene inni hvert landskap, i oasen, eller i selve auditoriet som også har direkte utsyn til veksthuset.

Veksthuset åpner seg mot sørvest for å trekke ettermiddagssola inn i oasen og for å knytte huset til de øvrige anlegg i botanisk hage og den fremtidige Monrads Allé. Denne tilknytningen tydeliggjøres ved at hovedåren forbi museene føres gjennom arboreet med eksotiske bartrær og ned i en storslått rampe til oasen med eksotiske lette løvtrær som valnøtt, magnolia etc.

Utstillingsarealene skal fremstå som selve juvelen uten andre forstyrrende bygningselementer. Alle publikums/servicearealer er lokalisert under bakken med maksimal tilknytning til hele anlegget. En sammenhengende glassvegg åpner publikumshallen med auditorium, kafe etc. ut mot oasen. Oasen er godt skjermet mot vind og støy og vil ofte være et godt uterom for å innta mat og drikke ved siden av det sildrende vannet.

Akvarell: Ole A. Krogness

Akvarell: Ole A. Krogness

Akvarell: Ole A. Krogness

Modellfoto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Modellfoto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Modellfoto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Modellfoto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Modellfoto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Modellfoto: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Modellfoto: Stein Halvorsen Arkitekter AS