Forslaget til nybygg for Institutt for Lærerutdanning og Pedagogikk (ILP) på Norges Arktiske Universitet (UIT) underordner seg kvartalstrukturen 60 x 60 meter som Campus området er delt inn i. Kontinuitet i gateløp og parkdannelser er førende parametere for løsningen. Kvaliteter vi vanligvis forbinder med byen er forsøkt ivaretatt i vårt overordnede konsept, både i eksteriører, interiører og landskap. Dette handler om å skape gode møteplasser og attraktive steder. Campusen ved UiT er karakterisert av at bygningene i kvartalsstrukturen har et sterkt uttrykk i forhold til sitt tiår innenfor arkitekturhistorien. Det er viktig at nybygget for lærerutdanning følger denne tradisjonen. Bruk av treverk i fasadeuttrykk, den skulpturelle oppbyggingen av volumer, den funksjonalistiske tilnærmingen er noe av kjennetegnet ved nåtidsarkitekturen dette tiåret.
Forslagets geometriske utforming sørger for at de to viktigste elementene; Farmasiaksen og parkdraget på sørsiden av MH2 gis stor oppmerksomhet, det vokser fram en ny intim park i campusområdet, - det etableres et nytt sted hvor studenter, ansatte og gjester møtes. Farmasiaksen er i sin helhet tenkt som en utvendig gangveiforbindelse opp til Fiskerihøyskolen ved at den krysser under ILP- bygget, dette grepet gjør parken enda mer attraktiv og livlig. Den planlagte parken langs MH2 forlenges til ILPs østfasade og trekkes gjennom hele det høyreiste torget. Integrering av park og interiør sørger for at grensene mellom ute/ inne delvis hviskes ut - også parken fornemmes å være et interiør og en del av torget.
Foajéområdet strekker seg som en canyon mellom to fuglefjell fra hovedinngangen i krysset Universitetsgata/ Muninbakken til parken i nordøst. Fornemmelsen av å være i et landskapsrom er nærliggende. Torgets gulv balanserer ut den skrånende tomten og danner et platå i forlengelsen av parken. Galleriene eller ”fugleredene” på begge sider av dette høyreiste torget er deler av kommunikasjonsarealet til alle husets funksjoner. Leseplasser, grupperom og kaffebarer er eksempler på formelle og uformelle møteplasser tilknyttet dette høyreiste rommet. Den høye brukerfrekvensen synliggjør aktivitet som skaper liv i bygningen. Torgets mange møteplasser er selve hjertet i bygget. Her finnes steder fra hvor man har full oversikt over hele rommet, til intime kroker hvor man kan konsentrere seg over boken eller slå av en prat med kameraten eller veilederen. Mangfoldet av ulike steder av ulik karakter og størrelse vil stimulere til trivsel og inspirasjon. Bygningen vil virke sosialt og faglig samlende. De store spesialrommene er samlet i byggets 1. og 2. etasje, mens de store undervisningsrommene flankerer torget i 3. etasje og 4. etasje. Grupperommene kaster seg ut i det store rommet som hengende reder. Lesesaler ligger godt skjermet mot støy i lyse arealer ut mot byggets langfasader. Store glassåpninger i fasaden sørger for optimale dagslysforhold i alle rom. Spesialrom for kunst/ håndverk er lokalisert i kjelleretasje med direkte adkomst til terreng for levering/ håndtering av materialer. Den store, brede rettløpstrappen forbinder alle funksjoner sammen i og rundt torget.
Det robuste, taktile treverket, det varierte dagslysinnslippet gjennom vegger og tak gir en huleaktig fornemmelse. En hule hvor dagslyset flommer inn og gir rommet karakter i den lyse tiden, mens det i mørketiden vil fornemmes som en intim hule i varmt kunstlys reflektert på de varme treflatene. Kommunikasjonsarealet danner små og store ”torg” - lommer for studievirksomhet – hele bygningen, inklusive uteområdet, vil inspirere til fordypelse og kunnskapshunger – sommer som vinter – inne som ute. Massivtrekonstruksjonenes termiske og hygroskopiske egenskaper er viktige element for å skape det optimale inneklimaet. Den pustende konstruksjonen er vel gjennomprøvd i flere år. Husets ytterhud tenkes i karbonisert stående kledning. Denne gir bygningen et sterkt arkitektonisk uttrykk i forhold til nabobebyggelse på campusen. Kledningen er velkjent gjennom generasjoner for sine egenskaper med hensyn til holdbarhet uten nødvendig vedlikehold. Over tid når vær og vind tærer på overflaten vil kledningens patina mer og mer likne på en mørk, tjæret flate som vi kjenner fra f.eks stavkirkene og byggekunstens glansdager. Overgangen mellom ute og inne tydeliggjøres spesielt der torgets varme interiør møter den kullsorte kledningen – møtet er selve fortellingen om møtet mellom det Nord-norske klimaet -som lavvoens hud som skillet mellom lyset fra bålet og bitende snøfokk i nattemørket.
