Konkurranse for 4 nye brannstasjoner i Trondheim; Sluppen, Nyhavna, Ranheim og Sandmoen.

Våre forslag i form av tegninger og konseptmodeller er av Sluppen og Nyhavna og viser spesielt hvordan disse er tenkt løst og generelt gir ideer til stasjonene Ranheim og Sandmoen.

Det vil være mange fellestrekk ved alle 4 stasjonene. Programkravene har mange likhetstrekk slik at man kan trekke fordeler og organisering, logistikken fra den ene til den andre stasjonen. Forholdet til omgivelser, trafikale forhold, topografi og himmelretninger vil derimot være spesifikke parametere som vil innvirke på den enkelte stasjonens endelige utforming, gestaltning, materialbruk og detaljering. Vi vil også se det som et mål at hver stasjon gis sitt særpreg og karakter relatert til de stedlige forutsetninger. Utfordringen vil i stor grad være å uttrykke familietrekkene samtidig som særpregene skal framheves. 
 

SLUPPEN
 

Branntorget er definert som et øvingsområde i nord mot tårnet og et oppstillingsområde foran vognhallen. Kontor / soveromsfløyen danner portalen til torget, vaskehallen er forbundet med lagerarealer, mens inngang for ansatte og besøkende er tydeliggjort på motsatt side.

Den overliggende fløyen, den langstrakte enkle vognhallen og det bastionslignende branntorget gir stasjonen et karakteristisk uttrykk, til tross for åsryggen vil den også være eksponert mot E6. Vognhallen danner østveggen i branntorget der den fester seg til foten av åsryggen. Glippen mellom underkant messanin og verksted/garderobesone sørger for dagslysinnslipp.

Den store fordelen med konseptet er at vognhallen kan bygges som en lett ”garasjekonstruksjon” med stålsøyler og lettakelementer. Mens arealer for administrasjon, soverom, alarmsentral osv. samles i et mer kompakt volum over to etasjer. Stasjonen følger anbefalinger fra Trondheims kraftlag og ligger min. 20 m fra høyspent mot vest. En evt. utvidelse vil kunne utføres med å supplere en ekstra etasje. Stasjonen får et avklaret uttrykk i fht. de ulike funksjoner, de to etasjene skiller godt mellom soverom, alarmsentral og de mer administrative og utadvendte funksjoner. Det luftige kantinearealet ytterst mot utsikten gir alle ansatte og besøkende en rik, kontemplativ opplevelse mellom travle og tragiske utrykninger. Direkte ved hovedinngang finnes undervisningsrommene, på 1. etasje og forebyggende avdeling i 2. etasje, store grupper, barnehager etc. belaster ikke de øvrige arealer i stasjonen – den utadrettede virksomheten gis et sentralt område tett opptil øvingsområdet på utsiden. Lengst mot sør danner terrenget et naturlig amfi hvor utsikten over branntorget og byen er formidabel – branntorget vil kunne bli et fantastisk plassrom for ulike oppvisninger.

Stasjonens layout sørger for at krysningspunktet mellom vognhall og kontr/soveromsfløy framstår som den klare vertikale pulsåre med raske og korte avstander til utrykninsgarderobe og vognhall.

Materialbruken vil være enkel og vedlikeholdsfri, vognhallen tenkes utført i korrugerte aluminiumsplater og glassfoldeporter med taktekking i papp og oppbrutte flater i sedum. Kontor/soveromsfløy gis et robust uttrykk med sølvgrå ospepanel. Tårnet på øvingsområdet er viktig for øvelser med stigebiler og røykdykking samtidig som det vil være et karakteristisk element sammen med den svevende horisontale ”kommandobrua”
 

NYHAVNA.
 

Brannstasjonen på Nyhavna er karakterisert av sin funksjon også som den maritime stasjonen og sin beliggenhet til elven. Dette er gjenspeilet i bygningens utforming og plassløsning. De kontemplative og administrative funksjoner er løftet opp i det utkragete volumet, nærheten til elven understrekes og mannskapet får optimal utsikt og solforhold. Vognhallen med gymsal etc. er samlet under samme tak mot øst. Takets utkraging over adkomstveien vil sammen med trånet gi bygningen et karakteristisk uttrykk mot rundkjøringen.

Bygningen avslutter bebyggelsen på kaikanten og danner den ene veggen i branntorget, den motsatte ”veggen” dannes av den grønne skråningen og de oppstammede trærne mot den nye veien. 

Branntorget forlenges ut på kaia slik at den ytterste delen blir dom den øvrige kaia langs sjøen med asfaltdekke. Overgangen mellom brannstasjonens del av kaia og resten av kaia mot øst markeres med en gangsone i plass-støpt betong som også er en forlengelse av den innvendige gangsonen. Likeledes avgrenses den store gårdsplassen mot syd med en gangsone som forbinder gaten med riksveiens fortau i sør. Mot grøntarealet i sør avgrenses plassen med en kraftig granittkant. Bygningens betonggulv forlenges et stykke utenfor portene slik at dette blir en ramme rundt huset og definerer overgangen mellom utegulvet og bygningens fasader.

Mellom riksveien og gårdsplassen anlegges et kraftig grøntbelte i skråningen. Det plantes en eller to rekker med høystammede trær som tåler salt og sjøsprøyt. Med en tilsvarende planting på sørsiden av riksveien kan dette gi en allé-virkning fram mot brua over havnebassenget. Reisende og gående langs riksveien vil oppleve brannstasjonen under løvkronene. Den nye båtbryggen i elva avslutter plassrommet mot vest som sammen med øvingstårnet og øvingsområdet mot øst fullfører fortellingen om denne spesielle brannstasjonen.

Adkomsten til stasjonen er som ved Sluppen karakterisert av det portallignende elementet som definerer stasjonsområdet samtidig som det inviterer til å passere igjennom slik byporten inviterer til. Brannstasjonen framtrer som et offisielt planelement i bybildet. 

Materialbruken vil som på Sluppen være enkel og vedlikeholdsfri, og karakteriseres av glassportene og sølvgrå ospekledning.