GUTULIA
 

Den karakteristiske topografien med det bølgende landskapet fremheves i dette lavmælte prosjektet Gutulia. Bebyggelsen liksom surfer over bølgene og berører knapt landskapsgulvet.

De tynne søylene står som furustammer og holder treboksene oppe som om de var dyrebare fuglereder, under leker de små barna. Flettverket av overdekkede arealer og åpne arealer med stedlig vegetasjon blir berikende lekearealer for skolen. Det vakre landskapet med sine lange linjeføringer danner et dominant bakteppe til den eksisterende, nedskalerte bebyggelsen i Rakkestad, denne karakteren ønsker vi å videreføre i det nye prosjektet. Småskala bebyggelsen med sin rettvinklede, distinkte geometri står i kontrast til det myke landskapsgulvet, de to elementene danner sammen det vakre kulturlandskapet.

I prosjektet Gutulia forsøker vi å bygge videre på dette forholdet. De distinkte små volumene som beskriver bogruppene framstår som selvstendige, lave volumer, når de lenkes sammen oppstår ulike rom og mellomrom som benyttes til andre programarealer. I veven av ulike funksjoner vil alltid bogruppenes utforming være tydelige og lesbare navigasjons elementer. Enkel orientering og gjenkjenning er avgjørende parametere ved kognitiv svikt. Som gutuer i dette jordbrukslandskapet tegner vandrehaller og gangakser seg som tydelige kommunikasjonsårer som flankeres av ulike funksjoner, først og fremst utblikk til omkringliggende kulturlandskap og skolens utearealer. Spesielt når det gjelder beboere, hvor flere kan ha demens, er vandringen – det å gå seg frisk – av stor betydning. Vandring i attraktive omgivelser er derfor et av prosjektets bærebjelker. Like viktig er attraktive omgivelser i forhold til rekruttering av ansatte til sykehjemmet. Ved å forlenge gutua som en pergola gis mulighet for lengre turer både inne og ute samtidig som pergolakonstruksjonen avgrenser et stort vakkert hagerom for sansehager, uteaktiviteter eller ren kontemplasjon hvor beboere, elever og besøkende kan møtes innenfor sikre omgivelser. 

Mens beboerfunksjoner er lagt til anleggets andre etasje og det store hagerommet, er fellesfunksjoner lagt til første etasje og forholder seg til Torget som er et lunt, solrikt adkomsttorg som knytter sykehjemmet tett til skolen. Torget vever seg inn i foajen og framstår som en attraktiv møteplass, en storstue der man kan sitte innendørs eller utendørs enten man er beboer, elev, besøkende eller forbipasserende. Storstuen sørger for at sykehjemmet blir et naturlig møtested for befolkningen samtidig som sykehjemmet ikke assosieres som en institusjon. Spesielt vil møtene mellom gamle og elever bety mye der fortellingene bringer lokalkunnskap og kulturen videre, der besteforeldre møter barnebarn, der generasjoner og storfamilien kan møtes helt naturlig. 

Ved en eventuell utvidelse av sykehjemmet åpner konseptet for ulike scenarier. Man kan knoppskyte videre langs gutua med de lavmælte bogruppene og omkranse Hagen ytterligere, man kan bygge nye bogrupper oppå eksisterende bogrupper i ulike variasjoner. Den foretrukne utvidelsen vil nok være knoppskyting av enetasjes bygg slik at eksisterende funksjoner ikke forstyrres under byggeperioden og slik at det lavmælte uttrykket videreføres. Sannsynligvis vil dette alternativet også være det økonomisk mest fordelaktige.