Kloppedalen Bo- og omsorgssenter «Oasen» integreres som en del av byveven i Heggedal sentrum, et sted som fornemmes å feire livet, en storstue og møteplass for beboere og ansatte så vel som den øvrige befolkningen. Det store adkomsttorget med vannspeil, busker og trær, hengende hager på fasade og en åpen inviterende førsteetasje med kafe og aktivitetsrom, sørger for at omsorgssenteret fremstår som et attraktivt sted et steinkast unna sentrumsbebyggelsen. Ved at bygningen og torget vender seg mot vest, fornemmes det som et solfylt galleri til det vakre Gjellumvannet og åsryggene i det fjerne.
Prosjektet er tuftet på det grunnleggende konseptet der sanselighet, tjenesteeffektivitet og «å gå seg frisk» er bærebjelkene. Den enkle, intuitive planløsningen i både interiører og eksteriører inviterer til å vandre uten hindringer, fra torg til torg – fra ett sted til et annet, uten å måtte gå i lange ensformige korridorer eller på triste asfaltflater. Mangfoldet av ulike torg, med ulik materialbruk og farger, vil ha en kurativt, helsebringende virkning på den demente og være et av flere elementer i bygget som gjør hverdagen for ansatte til en enda hyggeligere opplevelse. Arkitektur og persepsjonspsykologi er to sider av samme sak.
Bygningsvolumet og fasadeflatene er brutt opp i ulike
segmenter som gjør lesbarheten tydelig og reduserer den totale skalaen. Beboerrommene fremstår som «mange små hus» som et svar på hjemlighet, her de krages ut ca. 10 cm fra det øvrige fasadelivet med en kledning av trespon som på våre stavkirker.
Det formidles en fortelling om et hus i huset hvor mennesker har flyttet fra sine tidligere boliger til en ny. Øvrige funksjoner er gitt et annet fasadeuttrykk i kraftig vestlandspanel som fremstår røff og varm med sin taktile overflate. Det sammensatte fasadeuttrykket henter inspirasjon fra tidligere arkitektur vi kjenner i uttrykksfulle landbruksbygg i området.
Bygningsvolumet med alle sine hager på ulike nivåer fornemmes som et landskapselement i forhold til omgivelser. De eleverte hagene gis direkte adkomst fra bogruppene og sørger for at den bratte skråningen fornemmes lavere enn den faktisk er. De gir frihet og mestringsfølelse til husets beboere, som fritt kan ferdes i hagerommene, som slik er naturlig avgrenset fra hovedtorget.
