Vulkanen er helt stille, bortenfor lever byen videre. Man kunne tro den er i dvale, men dypt i det indre står tiden aldri stille, klokken tikker alltid mot utbrudd. Plutselig og uten forvarsel utløses all opparbeidet energi; med full intensitet vasker sola veggene i den store lysåpningen og flombelyser vognhallen der brannmannskapet strømmer til for å yte sin ypperste innsats, på ramme alvor.
En brannstasjon er et lite samfunn i seg selv. Et velorganisert og kontrastfylt mikrokosmos; den er bolig, den er arbeidsplass, den spenner fra det røffe stålet og gummien til den fjærlette dyna. Livet i brannstasjonen er på konstant beredskap; alarmen kan gå når som helst. Den etterlengtede stillheten omdannes på en brøkdel av et sekund til et sydende utbrudd av akkumulert trening, rutine og erfaring. Alt handler om å yte best mulig innsats, raskest mulig.
I den bymessige konteksten er det eksteriørmessige uttrykket og det formale grepet svært viktig. Samtidig er det logistikken, responstiden, trivselen og kameratskapet på brannstasjonen som er avgjørende for at brannmannskapet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. I VULKAN er disse perspektivene koblet sammen; den finslepne dynamikken som organiserer brannstasjonen gjenspeiles i eksteriøret – det indre livet blir del av publikums opplevelse når de passerer brannstasjonen på det store bygulvet.
Glassfasaden følger byens stramme, rettlinjede logikk. Bak glasset står det store huset av tre på utstilling; utskjæringene, den geometriske kompleksiteten og den lyse romligheten gjør det til et interessant objekt i byveven. Sørfasaden mot grøntdraget i allmenningen er som en teaterscene der sceneteppet er trukket til side; brannbilene står på utstilling, livet og dynamikken i brannstasjonen der mannskapet i fulle sprang løper ned trappen blir en del av forestillingen. En forestilling som, i motsetning til operaens poesi og bravur, er en ærlig forestilling av livets alvor, her og nå.
Festningsallmenningen forsterkes med trerekker på begge sider, den blir for fremtiden et fattbart landskapsrom som strekker seg fra Festningen til Kaikanten i den ellers urbane og tette byveven.
